Mariuskjole

Til lille Amelias dåp i vår strikket jeg en Mariuskjole. Jeg kombinerte ulike mønstre, og diktet en del selv så kjolen er "one of a kind" og jeg kommer aldri til å lage maken.

Kjolen ble strikket i Daletta fra Dalegarn. Jeg er veldig glad i marius-mønsteret, og elsker at det er så moderne for tiden. Jeg har strikket ulike varianter tidligere, blant annet en Space Invaders-genser til Eirik. Denne gangen hadde jeg lyst til å bruke det klassiske "kross og kringle"-mønsteret. Jeg startet nederst på kjolekantet med rødt, og snudde mønsteret opp ned. Jeg strikket rett opp uten fellinger til livet, og deretter 1r,1vr opp. Jeg ble veldig fornøyd!

Nøstebarndress

En av mine favoritter å strikke - og tydelig en av mottagernes favoritter å få, er Nøstebarns "Heil dress i dobbelt 2-tråds garn". Jeg vet ikke hvor mange varianter jeg har strikket, men det begynner å bli en hel del. Her er den siste som har kommet av pinnene:

Dressen er strikket med en tråd mørkebrun og en tråd melert mellombrun som hovedfarge, og lila/grønn vrangbord. Knappene er også fra Nøstebarn og matcher det grønne garnet perfekt (selv om det ikke helt ser sånn ut på bildet). Dressen er lett og luftig, men samtidig varm. Den har god passform og vokser med barnet gjennom en hel vinter. Denne skal reise med posten til Hedmarken i morgen - velbekomme lille Hennie!

2 år - TO ÅR!

Det er frihelg og søndag, og jeg har leiret meg til i sofakroken med kaffekopp og strikking. Jeg har nettopp festet siste knapp i mitt siste strikkeprosjekt, og viser det stolt frem for gode samboer Eirik som spør "Hvorfor blogger du ikke lengre?" Jeg åpnet bloggen og ser sjokkert at det er hele to år siden forrige innlegg! Hvorfor har jeg ikke noe godt svar på.

I løpet av disse to årene har jeg blitt ferdig med turnustjenesten, fått meg min første skikkelige jobb, vært på fem ukers jordomflygning med Eirik, mamma og pappa, vi har forlovet oss og planlegger nå bryllup neste sommer!

Bildet er fra Sky tower i Auckland, New Zealand, et av våre hovedmål på jordomflygningen i vår. Jeg og gode Eirik står nyforlovet på glassplater med 186 meter rett ned til asfaltjungelen. En spesiell opplevelse!

En blogg er absolutt på sin plass fremdeles - særlig for å bevare minner for meg selv, og for å ha en oversikt over strikkeproduksjon og hente inspirasjon til fremtidige prosjekter. 

Bloggen min - vi er igang igjen!